Form og innhold

Retningslinjene for gjennomføring av SMIL- tilbudet bygger på erfaringene som foreligger fra SMIL-prosjektet, samt erfaringer og kunnskap hentet fra tilhørende praksisfelt og faglitteratur. Teksten representerer anbefalinger og setter en faglig grunnstandard for gjennomføring.

SMIL-tilbudet er inndelt i gruppesamlinger hvor samtale og erfaringsutveksling kombineres med fysisk aktivitet - dels organisert og temarettet, dels fritt. Tilnærmingen (metodevalgene) tar utgangspunkt i prinsipper for psykoedukasjon, og risiko- og beskyttelsesfaktorer som kan påvirke barn i familier hvor foreldre sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Å styrke beskyttelsesfaktorer er en sentral målsetting. Elementene i SMIL er dels kjent fra liknende gruppetilbud, dels utviklet i SMIL-prosjektet. Den bakenforliggende tanken er at flere faktorer samvirker for å gi et positivt utbytte for det enkelte barn og familien i sin helhet.

 

Forslag til struktur

  • 12 gruppesamlinger for barna (10 samlinger et minstekrav)
  • Gruppesamling 1, 6 og 12 er familiesamlinger
  • Gruppesamling for foreldre/nærstående parallellt med barnas aktivitetssamlinger (minimum 2 foreldretreff)
  • Hver gruppesamling varer 2,5 timer (2 timer et minstekrav)
  • Gruppa møtes én gang i uken (alternativt annenhver uke)
  • 6 - 8 barn per gruppe, samt to gruppeledere og en brukermedvirker som co-gruppeleder

At tilbudet strekker seg over tid åpner for muligheten til å utvikle relasjoner og vennskap, til refleksjon og bearbeiding av tematikk, tanker og følelser.

 

Innhold

Gruppesamlingene har en fast ramme og noen faste elementer som barna kan kjenne igjen fra gang til gang. En gjenkjennelig struktur og tilbakevendende elementer har til hensikt å bidra til økt forutsigbarhet og trygghet for barna i gruppen.

Som faste elementer i SMIL-samlingene, foreslår vi at gruppelederne:

  • ønsker velkommen når alle er på plass
  • markerer oppstart ved å tenne stearinlys, og skrive eller tegne egen navnelapp
  • forbereder felles måltid (ut i fra praktiske og økonomiske muligheter)
  • åpner for at alle forteller om "ukens topp og bunn", dvs én god og én dårlig /vanskelig hendelse i løpet av den siste uken
  • legger til rette for avkobling - en enkel og egnet øvelse eller aktivitet
  • innhenter tilbakemeldinger fra barna ved bruk av enkle evalueringsskjemaer (KOR) omkring opplevelse av gruppesamlingen og opplevelse av egen situasjon
  • tilrettelegger for at alle barna lager sin personlige mappe, med diverse gruppemateriell

Fokusområder som strekker seg over samtlige gruppesamlinger:

  • Styrket positivt syn på seg selv; ferdigheter, ressurser og egenmestring
  • Økt kunnskap om og forståelse av psykisk sykdom og rusproblemer
  • Økt kunnskap om og forståelse av følelser generelt, og egne følelser spesielt
  • Bevisstgjøring av eget nettverk og muligheter for sosial støtte

 

Foreldresamlinger

SMIL-tilbudet omfatter også samlinger kun for foreldrene til barna som deltar i gruppen. En av gruppelederne, sammen med en erfaren brukerrepresentant, leder samlingene. Foreldretreffene går parallelt med barnas aktivitetssamling. Foreldrene avgjør selv hvem som deltar, men det er ønskelig at begge foreldre deltar. Ulike forhold i familien kan imidlertid gjøre dette vanskelig.

Den overordnede hensikten med foreldretreffene er å styrke foreldre - barn relasjonen gjennom større grad av gjensidig åpenhet, bevisstgjøring og forståelse omkring familiesituasjonen. Fokus er å bistå foreldrene i å innta barnas perspektiv, samt å støtte og veilede foreldrene i deres rolle. Treffene gir også foreldrene mulighet til et nærmere innblikk i barnas gruppeprosess. I tillegg får foreldrene informasjon om andre relevante tilbud - i hjelpeapparatet, blant brukerorganisasjoner eller på internettet.

 

Brukermedvirkning

Det er et poeng at pårørende barn og unge, og voksne pårørende barn, skal høres og lyttes til når det gjelder utformingen av LMS-tilbud innen psykisk helsearbeid. Brukerperspektiv og brukermedvirkning er et grunnleggende prinsipp i SMIL. Dette ivaretas både på system- og individnivå, og ansees som spesielt viktig da psykisk sykdom og rusproblematikk ofte er forbundet med tabu og stigma.

I SMIL deltar personer som har relevant erfaringskompetanse i forarbeid, gjennomføring og evalueringsarbeid. For eksempel betyr det at en erfaren bruker er med når SMIL-gruppa møtes, og under foreldresamlingene. Hun eller han er til stede og tilgjengelig med sine erfaringer og sin kompetanse, og er en rollemodell til støtte og til formidling av håp (for nærmere beskrivelse av brukermedvirkning på systemnivå, se www.mestring.no).

For å sette barnas perspektiv i fokus og løfte fram deres stemmer, anvendes i tillegg enkle verktøy for tilbakemelding om hvordan barna opplever sin situasjon, og hva de synes om hver enkelt gruppesamling. Tilnærmingen tar utgangspunkt i Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) og målsetningene er å bidra til: ·

  • å anerkjenne barnas perspektiv og ta deres stemmer på alvor ·
  • å systematisk innhente informasjon som bygger på barnas tanker, følelser og synspunkter ·
  • å legge til rette for refleksjon og aktiv medvirkning i gruppeforløpet ·
  • å kvalitetssikre tilbudet gjennom kontinuerlig tilbakemelding til gruppelederne på arbeidet de gjør

Barna fyller ut én skala for hvordan de opplever sin situasjon (gjerne under første del av samlingen) og én skala for vurdering av dagens samling (avslutningvis). Resultatene anvendes som grunnlag for samtale og gir retning til prosessen videre.

Relevant litteratur er blant annet I fellesskap for endring. En håndbok i klient- og brukerstyrt praksis (Duncan, B. & Sparks, J. 2008).

 

Fysisk aktivitet, lek og bevissthet om egen kropp

I SMIL-gruppene vektlegges fysisk utfoldelse og lek i fellesskap, i tillegg til samtale.

Et vesentlig poeng er at aktiviteten tilpasses hvert enkelt barn og gruppa som helhet, slik at aktiviteten harmonerer med barnas muligheter for mestring. På denne måten åpner samlingene for positive mestringsopplevelser og økt bevissthet om egne ressurser. Felles aktivitet og lek virker i tillegg samlende på gruppa, og bidrar til å styrke barnas gruppefølelse og trygghet. Gjennom lek og fellesaktivitet fremmes også barnas sosiale kompetanse. Økt kroppsbevissthet og læring av enkle metoder for avkobling er samtidig et fokus i SMIL.

Barna inviteres til å utforske hvordan kropp og følelser henger sammen, og hvordan kroppen kan brukes på lure måter i situasjoner man opplever som vanskelige. Avkobling betraktes her som en ferdighet alle kan lære seg, og det er mange måter å gjøre dette på, både fysisk og mentalt. For eksempel kan bruk av forestillingsbilder ved å hente fram gode minner være en mulig tilnærming. Andre alternativ er å øve på kroppsbalanse eller å gjøre bøy- og strekkøvelser.

 

 

Sist oppdatert: 05.12.2011

 

  Skriv ut