Resilience

Begrepet resilience er i dag ofte anvendt i tilknytning til psykisk helsearbeid, og da spesielt relatert til feltet barn og unges psykiske helse. Resilience refererer gjerne til sunn eller god tilpasning til tross for alvorlige psykososiale belastninger. I forenklede termer handler resilience om normal fungering under unormale forhold (Helmen Borge, 2005).

Resilience inkluderer både individuelle egenskaper og prosesser, og tilsvarende i miljøet eller systemet individet inngår i. Nærliggende begrep på norsk kan være motstandsdyktighet, robusthet eller mestring, men en fullt dekkende oversettelse foreligger ikke.
"Resilience er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik" (Rutter 2000).

Resiliencebegrepet kommer opprinnelig fra fysikken, med referanse til et objekts evne til å vende tilbake til utgangspunktet etter å ha vært strukket eller bøyd. Begrepet er senere tatt i bruk innen utviklingspsykologien og utgjør i dag et eget forskningsområde, nasjonalt og internasjonalt.

Resilienceforskningen har sitt utgangspunkt i epidemiologiske studier av risiko og patologi, men vektlegger i stor grad ressurser og beskyttelsesfaktorer (både med hensyn til prediktorer og utfall). Hvilke faktorer som fremmer resilience er et sentralt forskningsspørsmål. Kunnskap om beskyttende faktorer som kan forhindre eller redusere problemutvikling utgjør viktige bidrag i utforming av virksomme forebyggende og helsefremmende tiltak.

Resilienceforskningen i Norge (2005-2010) springer ut fra regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse "...sammen om psykisk helse" (2003), hvor det i tiltak 87 står følgende:
"Det er behov for økt forskning om beskyttelsesmekanismer, ressurser og mestring...Det må stimuleres til tverrsektoriell og tverrfaglig forskning og kunnskaps- og metodeutvikling med formål å komme fram til forebyggende tiltak som bygger på det beste av den vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapen...Departementene vil legge dette til grunn for vurdering, utforming og forankring av en satsning på resilience-forskning (beskyttelsesfaktorer) og mestring."

Det er etablert fire norske forskningsgrupper med fokus på resilience i Norge ved henholdsvis RBUP Øst og Sør, Folkehelseinstituttet, Psykologisk Institutt UiO, NTNU.

For nærmere informasjon se respektive nettsteder: www.r-bup.no, www.fhi.no, www.uio.no, www.ntnu.no.

 

Les mer om resilience:

Borge, A.I.H. (2003) Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Borge, A.I.H. (red.) (2007) Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Waaktar, T. & Christie, H.J. (2000) Styrk sterke sider. Håndbok i resilience grupper for barn med psykososiale belastninger. Oslo: Kommuneforlaget AS.

Waaktar, T., Torgersen, S. & Christie, H.J. (2007) Resiliens og intervensjon. I: Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Rutter, M. (1990) Psycosocial resilience and protective mechanisms. I: Risk and Protective Factors in the development of Psycopathology. Cambridge: Cambridge University Press.

 

 

 

 

 

Sist oppdatert: 05.12.2011