Helse

Arbeidet i lærings- og mestringssentrene omtales ofte med paraplybegrepet helsepedagogikk. Arbeidet i sentrene har et helsefremmende perspektiv. NK LMS mener at det er viktig å arbeide med en avklaring av hvordan man i lærings- og mestringsarbeidet forstår helse.

Helse relaterer seg til mestring i hverdagen. Allerede i 1982 definerer Hjort helse som overskudd i forhold til hverdagens krav (Hjorts helsedefinisjon, 1982).

Per Fugelli og Benedicte Ingstad gjennomførte i perioden 1997-2000 en studie av folks helsebegrep. De forteller at de viktigste meningsbærende elementene i folks helsedefinisjon er: trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi. Det folkelige perspektivet på helse har tre kjennetegn:

Helhet -  Helse er et holistisk fenomen. Helse er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet.

Pragmatisme - Helse er et relativt fenomen. Helse erfares og bedømmes i forhold til hva folk finner det rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon.

Individualisme - Helse er et personlig fenomen. Menneskene er ulike. Derfor må helse som mål og veiene til helse bli forskjellige fra individ til individ.


Les hele artikkelen på nettsidene til Tidsskrift for Den norske legeforening.

 

Temaet er utdypet i boken Helse på Norsk av de samme forfatterne

 

Empowerment - egenkraftmobilisering

Det engelske begrepet empowerment oversettes ofte med bemyndigelse eller myndiggjøring. Empowerment innebærer at personer i en avmaktsposisjon opparbeider styrke, kraft og makt til å komme seg ut av avmakten. Det handler om å få i gang prosesser og aktiviteter som kan styrke folks selvkontroll, selvfølelse, kunnskaper og ferdigheter. Dette har også vært et perspektiv i LMS arbeidet, noe en kan se spor av i Vifladt og Hopens definisjon av helsepedagogikk. «- å utløse handlinger som styrker folks egne krefter og motvirker forhold som kan føre til passivitet og uheldig avhengighet» (Vifladt og Hopen, 2004, s. 37).

Empowerment er et begrep som brukes av mange aktører, men som har et noe uklart innhold. I boken Empowerment i teori og praksis skiller Ole Petter Askheim mellom "etablering av motmakt, en markedsorientert tilnærming og en terapeutisk posisjon."  De ulike tilnærmingene deler likevel alle "et positivt syn på mennesket som i et utgangspunkt aktivt og handlende subjekt, som vil og kan sitt eget beste hvis forholdene legges til rette for det." NK LMS anbefaler å lese mer om de ulike tilnærmingene, samt kritikk av begrepet i

  • Ole Petter Askheim og Bengt Starrin (red) Empowerment - i terori og praksis.
    Gleerups forlag 2007. Kapittel 2: Empowerment - ulike tilnærminger.
    Her finner du boken på BIBSYS    .

 

Flere referanser mht empowerment:

  • Adolfsson, E. T., Smide, B., Gregeby, E., Fernstrom, L. & Wikblad, K. (2004). Implementing empowerment group education in diabetes. Patient education and counseling, 53(3), 319-324.
  • Anderson, R. M. & Funnell, M. M. (2005). Patient empowerment: Reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient education and counseling, 57(2), 153-157.
  • Stang, I. (2003). Bemyndigelse. En innføring i begrepet og «empowermenttenkningens» relevans for ansatte i velferdsstaten. In H. A. O. M. Hauge & Maurice, B. (Eds.), Helsefremmende arbeid i en brytningstid fra monolog til dialog? (pp. 141-161). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Wallerstein, N. (1992). Powerlessness, empowerment, and health: Implications for health promotion programs. American journal of health promotion, 6(3), 197-205.
  • Wallerstein, N. (2002). Empowerment to reduce health disparities. Scandinavian journal of public health, 30(3), 72-77.

 

Sist oppdatert: 31.01.2012

 

  Skriv ut