Dialog
Både arbeidsform og læringstilbudene i LMS hviler på et samarbeid mellom brukere og fagfolk. Tilfriskning er den felles oppgaven. NK LMS mener det er umulig å se for seg et samarbeid uten dialog som metode. Et dialogisk perspektiv er derfor en forutsetning for å løse oppgaven.
Dialog er en samtale mellom to eller flere personer i den hensikten å holde en løpende kontakt og utveksle meninger, erfaringer og kunnskap.
Dialog- og dialogismebegrepet blir sett i sammenheng med filosofen Mikhail Bakhtin (1895- 1975) og de begrepene han uttrykte i The dialogic Imagination (1934-5). Her sier han at alt språk er dialogisk. Alt som blir sagt er sagt i respons til noe som tidligere er ytret, og i forventning om hva som senere vil bli sagt.
Dialogbegrepet sees ofte i et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Den russiske psykologen Lev Vygotskij (1896-1934) var opptatt av at læring skjer i et sosialt samspill, i en interaksjon mellom individer. Språk er sentralt for både kunnskapsproduksjon og identitetsdanning, og mening skapes gjennom kulturell og sosial samhandling (Vygotsky Mind in society. The development of higher psychological processes, 1978).
For Mikhail Bakhtin er kulturen ikke-statisk, men dynamisk og i utvikling. All interaksjon bærer med seg stemmer fra fortid og nåtid, og dialog er en måte å få tilgang til verden på: To live means to participate in dialogue: to ask questions, to heed, to respond, to agree, and so forth. In this dialogue a person participates wholly and throughout his whole life: with his eyes, lips, hands soul, spirit, with his whole body and deeds. He invests his entire self in discourse, and the discourse enters into the dialogic fabric of human life, into the world symposium (Bakhtin Problems of Dostoyevsky's Poetics. 1984: 293).
Fellesskap, deltakelse, gjensidighet og ansvar, kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles i en flerstemmig dialog, der stemmene utfyller og kontrasterer hverandre. Slik respekterer Bakhtins filosofi den innflytelsen andre har på selvet, ikke bare slik en person blir, men også hvordan han eller hun ser på seg selv. Denne flerstemmigheten inneholder sannhet, mente Bakhtin, og kritiserte tankegangen om at i en uenighet tar minst en av partene feil.
Kritisk tenkning gjennom dialog
Bakhtins måte å tenke på kan også ses i sammenheng med den brasilianske pedagogen Paulo Freire og det tankegodset han har gjort rede for i det klassiske verket De undertryktes pedagogikk (1974). Freires teori og metode fokuserer på hvordan folk gjennom dialog kan bli aktive og kritiske, vinne selvtillit og utvikle ny kunnskap.
Pedagogikken er et samarbeidsprosjekt hvor folk møtes som like, i et felles ønske om å skape endring. Dialogen er sentral i arbeidet med å utvikle en kritisk bevissthet. Det er i det talte ordet at folk kommer hverandre i møte. Freire skriver at ordets konstituerende elementer er refleksjon og handling. Bortfall av refleksjon gir aktivisme, og bortfall av handling gir verbalisme. Dialogen, i denne sammenhengen, kan ikke eksistere uten en stadig søken mot ettertenksomhet og endring, og de involverte må engasjere seg i den kritiske tenkningen.
Dialogisk handlingsteori som inspirasjonskilde for samarbeid, fordrer samtale og tar utgangspunkt i det som er viktig for den som defineres som "elev". Dialogen har som intensjon å fremme bevisstgjøring og kritikk, avdekke og forskyve makt, og må lede til praktisk handling. I følge Freire er ingen læringsprosess nøytral, men representerer enten en tilpasning eller en oppdragelse til selvstendighet.
|
|
Sist oppdatert: 08.11.2011
